Så lite som skal til ....
Da vi rundet nytt år var følelsen i familen god. Vi hadde greid oss gjennom julen uten å tømme oss fullstendig for penger. For første gang på de 12 årene vi har kunnet kalle oss en familie, var det satt av midler til å møte regningstrollet som alltid har kommet krypende i midten av februar. Fremtidsutsikten virket lysgrønne som håpet. For en liten uke siden klaget min kjær kone over følelsesløshet i sine føtter. Da dette ikke gikk over, men snarere tiltok og spredte seg, tok hun kontakt med legen som umiddelbart beordret innleggelse. Av gårde bar det til Haukeland hvor hun noe beskjemmet ble anbrakt på akuttmottaket med løfter om prøvetagning (full EU kontroll). "Dette er pinlig" ymtet hun. "Jeg er jo ikke syk !" slo hun fast. På dette tidspunktet var jeg hjertens enig, mente dette var bortkastet tid, men fremholdt at siden vi først var her ... Prøver ble tatt og hun ble flyttet til nevrologen. Her konkluderte man med at utvidete prøver var det som skulle til for å ...