Så er den atter her
med alt den har å by på
av gleder , sorger og ettertanke.
En høytid – en tradisjon som,
av ulike årsaker, blir litt fattigere
for hvert år som går.
Men bak alt glitteret -
gjemt under kunst snø
og falske nisser –
er julens sjel.
Betingelses løs omtanke
Og varme.
Til deg min venn, en liten oppmerksomhet,
Noen varme tanker
Til avnytelse i de små timer ……
mandag 29. desember 2008
mandag 28. januar 2008
Det lille navnet
Det har tatt noe tid å fordøye situasjoen. Ikke det at den er fordøyd, men tanken på situasjonen er etterhvert smertelig familiær. Jeg mener ikke å syte, vi er virkelig priviligerte. Det siste tilskuddet til vår lille familie bærer med seg alt som er godt i verden, men så er det disse tankene som kommer når ektesengen blir for stor. Man ligger der og lytter etter åndedrettet som ikke er der. Er jeg et stort nok menneske? Er min kjærlighet sterk nok? Jeg frykter ikke mye i dette livet, men å skuffe henne nå .....
MS sa han, legen med det solbrune ansiktet og blekede smilet, som om det var det mest naturlige i denne verden. Luften gikk ut av ballongen og svartsinnet vellet frem i meg. Tusen tanker raste gjennom den stup trette hjernen min. Jeg ville skrike på rettferdighet, stokke om på det lytefrie Colgate smilet hans. Jeg kjente kroppen min reise seg fra stolen mens jeg formulerte svar. Et svar på tiltale, men alt som kom var en guttural lyd. Han fikk ikke lov å ta fra henne noe som helst, jeg skulle forsvare henne til sise blodsdråpe ! Det neste jeg merket var den tunge lyden av en resignert kropp som landet litt for hardt i en av helsevest sine besøksstoler. Det arroganten faenskapet som med lette ord beseglet min kjæres fremtid smilte. Han stod der og smilte ! Luftfuktigheten ble påfallende mye høyere og sikten ble noe uklar. Jeg så ham gestikulere og munnen bevege seg, sakte nådde ordene hans inn til hvor jeg befant meg. De var ikke arrogante, men varme og myke, fylt med forståelse og empati. Da det værste sjokket hadde lagt seg trådte han klarere frem. Han var direkte, men positiv. Ærlig og full av tro på at dette ville gå bra og jeg begynte å tro på ham. Dette hendte for to dager siden. Spredningen av nummenheten har nådd ansiktet og hun har problemer med å kvitte seg med slimdannelsen i halsen. Hun får ikke i seg mat og væske inntaket er ikke mye å skryte av. Jeg snakket med henne for to timer siden. Jeg sutret over klesvask og matingen av vår seks måneder gamle datter og hun trøstet meg ! Når jeg nå ligger her i den stadig voksende ektesengen og bekjenner mine utilstrekkeligheter, er det med nesegrus beundring for henne. Som et lite barn ligger jeg på hennes side av sengen for liksom å føle henne og holde dynen hennes varm. Jeg tør ikke vaske putetrekket hennes i frykt for å miste lukten hennes, men legene snakker om måneder, så jeg har vel ikke noe valg.
MS sa han, legen med det solbrune ansiktet og blekede smilet, som om det var det mest naturlige i denne verden. Luften gikk ut av ballongen og svartsinnet vellet frem i meg. Tusen tanker raste gjennom den stup trette hjernen min. Jeg ville skrike på rettferdighet, stokke om på det lytefrie Colgate smilet hans. Jeg kjente kroppen min reise seg fra stolen mens jeg formulerte svar. Et svar på tiltale, men alt som kom var en guttural lyd. Han fikk ikke lov å ta fra henne noe som helst, jeg skulle forsvare henne til sise blodsdråpe ! Det neste jeg merket var den tunge lyden av en resignert kropp som landet litt for hardt i en av helsevest sine besøksstoler. Det arroganten faenskapet som med lette ord beseglet min kjæres fremtid smilte. Han stod der og smilte ! Luftfuktigheten ble påfallende mye høyere og sikten ble noe uklar. Jeg så ham gestikulere og munnen bevege seg, sakte nådde ordene hans inn til hvor jeg befant meg. De var ikke arrogante, men varme og myke, fylt med forståelse og empati. Da det værste sjokket hadde lagt seg trådte han klarere frem. Han var direkte, men positiv. Ærlig og full av tro på at dette ville gå bra og jeg begynte å tro på ham. Dette hendte for to dager siden. Spredningen av nummenheten har nådd ansiktet og hun har problemer med å kvitte seg med slimdannelsen i halsen. Hun får ikke i seg mat og væske inntaket er ikke mye å skryte av. Jeg snakket med henne for to timer siden. Jeg sutret over klesvask og matingen av vår seks måneder gamle datter og hun trøstet meg ! Når jeg nå ligger her i den stadig voksende ektesengen og bekjenner mine utilstrekkeligheter, er det med nesegrus beundring for henne. Som et lite barn ligger jeg på hennes side av sengen for liksom å føle henne og holde dynen hennes varm. Jeg tør ikke vaske putetrekket hennes i frykt for å miste lukten hennes, men legene snakker om måneder, så jeg har vel ikke noe valg.
tirsdag 22. januar 2008
Så lite som skal til ....
Da vi rundet nytt år var følelsen i familen god. Vi hadde greid oss gjennom julen uten å tømme oss fullstendig for penger. For første gang på de 12 årene vi har kunnet kalle oss en familie, var det satt av midler til å møte regningstrollet som alltid har kommet krypende i midten av februar. Fremtidsutsikten virket lysgrønne som håpet. For en liten uke siden klaget min kjær kone over følelsesløshet i sine føtter. Da dette ikke gikk over, men snarere tiltok og spredte seg, tok hun kontakt med legen som umiddelbart beordret innleggelse. Av gårde bar det til Haukeland hvor hun noe beskjemmet ble anbrakt på akuttmottaket med løfter om prøvetagning (full EU kontroll). "Dette er pinlig" ymtet hun. "Jeg er jo ikke syk !" slo hun fast. På dette tidspunktet var jeg hjertens enig, mente dette var bortkastet tid, men fremholdt at siden vi først var her ...
Prøver ble tatt og hun ble flyttet til nevrologen. Her konkluderte man med at utvidete prøver var det som skulle til for å finne den rette medisin. Som konkludert så gjort. Det ble i uviss rekkefølge tatt spinalpunksjon, magnetrøntgen, blodprøver, blodgass prøver og en mengde mer eller mindre obskure førlighets og bevegelses tester. Etter nitidig tapping av diverse kropslige fluider ble remediene anbrakt i form av bredspektret steroide basert intravenøs væske, en væske hvis kvaliteter var uovertruffen. For første gang ble nyven mellom øynene mine synlig når jeg filosoferte over situasjonen. Min kones nyve kunne jeg ikke betrakte lenger da hun dessverre ikke fikke dele ektesengen, men ble forvist til stuen på en sofa. Dette skyldtes vår 6 måneder gamle datter som grunnet væsken med de magiske evner ikke lenger fikk nyte av morens bryst, men nå måtte ta til takke med NEN servert av via flaske av farens hånd. Min kone var hjemme på permisjon i påvente av prøve svarene. Å få vidunder remediet ble en del av den daglige rutinen. 2-3 timer hver dag på Haukeland. Det dro seg mot helg og tilstanden tok en uventet vending da lammelsene forsatte å spre seg og nådde brystpartiet. Hun hadde stivnet voldsomt til i alle ledd og hadde store smerter i armer og ben. Resultatet ble inndragelse av permisjon og undertegnede med enda dypere fure mellom øynene, alene hjemme med 3 barn. Forklaringen om at dette var rutinemessig oppfølgning ble ikke uten videre akseptert og spørsmål ble stilt. For første gang under hele denne hendelsen gikk det opp for meg at min kone var syk. Helgen vaklet seg avgårde mot en ny uke mens humøret mitt gikk i ett med det blygrå bergensværet. Vinter i vann. Min kones tilstand ble gradvis værre og værre. I skrivende stund går det ambulerende vakt på henne. Hun sjekkes kontinuerlig og hjerte og lunge funksjonene måles hver tredje time. Natt til mandag var pulsen nede i 32 og blodtrykket 195/132. Hun kan ikke lenger avgjøre om hun må på toalettet eller ikke. Ikke for det, dit klarer hun ikke gå under oen omstendigheter. Hun er utstyrt med mobil for å holde kontakten med oss og vi med henne, men har problemer å trykke inn svar knappen. Lammelsene har nå nådd kjeven . Hun er livredd ..... jeg og.
Prøver ble tatt og hun ble flyttet til nevrologen. Her konkluderte man med at utvidete prøver var det som skulle til for å finne den rette medisin. Som konkludert så gjort. Det ble i uviss rekkefølge tatt spinalpunksjon, magnetrøntgen, blodprøver, blodgass prøver og en mengde mer eller mindre obskure førlighets og bevegelses tester. Etter nitidig tapping av diverse kropslige fluider ble remediene anbrakt i form av bredspektret steroide basert intravenøs væske, en væske hvis kvaliteter var uovertruffen. For første gang ble nyven mellom øynene mine synlig når jeg filosoferte over situasjonen. Min kones nyve kunne jeg ikke betrakte lenger da hun dessverre ikke fikke dele ektesengen, men ble forvist til stuen på en sofa. Dette skyldtes vår 6 måneder gamle datter som grunnet væsken med de magiske evner ikke lenger fikk nyte av morens bryst, men nå måtte ta til takke med NEN servert av via flaske av farens hånd. Min kone var hjemme på permisjon i påvente av prøve svarene. Å få vidunder remediet ble en del av den daglige rutinen. 2-3 timer hver dag på Haukeland. Det dro seg mot helg og tilstanden tok en uventet vending da lammelsene forsatte å spre seg og nådde brystpartiet. Hun hadde stivnet voldsomt til i alle ledd og hadde store smerter i armer og ben. Resultatet ble inndragelse av permisjon og undertegnede med enda dypere fure mellom øynene, alene hjemme med 3 barn. Forklaringen om at dette var rutinemessig oppfølgning ble ikke uten videre akseptert og spørsmål ble stilt. For første gang under hele denne hendelsen gikk det opp for meg at min kone var syk. Helgen vaklet seg avgårde mot en ny uke mens humøret mitt gikk i ett med det blygrå bergensværet. Vinter i vann. Min kones tilstand ble gradvis værre og værre. I skrivende stund går det ambulerende vakt på henne. Hun sjekkes kontinuerlig og hjerte og lunge funksjonene måles hver tredje time. Natt til mandag var pulsen nede i 32 og blodtrykket 195/132. Hun kan ikke lenger avgjøre om hun må på toalettet eller ikke. Ikke for det, dit klarer hun ikke gå under oen omstendigheter. Hun er utstyrt med mobil for å holde kontakten med oss og vi med henne, men har problemer å trykke inn svar knappen. Lammelsene har nå nådd kjeven . Hun er livredd ..... jeg og.
mandag 14. januar 2008
Generasjons forskjeller til besvær
Så omsider senker roen seg. Tv er slått av, radioen sørger for behagelig stemning. Eldste jenta sitter fordypet i en murstein av en bok i fantasy sjangeren. Mellomste jenta lager smykker, mens minste jenta sover mett og god med et smil rundt munnen. Lukten av jul pirrer de olfaktorisk sansene selvom julen også i år er preget av flytende sne.
Varierende familieforhold skaper nok spenning til at utladningen 2. dag er komplett.
Velmenede mennesker med ulik bakgrunn som litt varm i kinnene lar ubetenksomme ord falle i særdeles dumme sammenhenger. Andre forhold er kompliserte grunnet manglende empati og forståelse for hvorledes en virker på mennesker. I all vesentighet dreier det seg om psykopati. Ikke “bloddryppende øks i neven” psykopati, snarere en trang til å endre fakta slik at det passer inn i ens egen virkelighet og til stadighet selv fremstå som helten.
Min familie, på lik linje med andre familier lider av at våre foreldre vokste opp med amerikanske filmer og ikke evnet å se forholdene slik de egentlig var.
I samtidens Russland (sener sovjet unionen), hevdet man at folket ble kuet med makt. Det var ulovlig å mene noe annet en partiet. Folk som gjorde det forsvant simpelthen, så man vendte seg mot det vestlige som gav friheten til å tenke selv, velge selv.
Velge selv ? Man ble foret med rett syn og handlings måter gjennom et uttall av filmer med helter som James Dean, Rock Hudson, John Wayn, Ronald Reagan.... Sistnevnte klart til og med å bli president for det “forjettede land”. Et land som setter sin lit til Mickey Mouse.
Våre foreldre fremstår i dette noe mer nyanserte verdensbilde som naive. De stemmer AP eller FRP. De har meninger om systemer i land de ikke kan uttale og fremfører dem som om det er sannheter. De møter seg selv i døren i enhver form for meningsutveksling. Er det rart de tilpasser sannheten, og former den som en amerikansk film med John Wayn i hovedrollen. Gjett hvem som er “I’ll dutche”.
Visst er det patetisk og sørgelig, men kanskje det egentlig er en forsvarsmekanisme?
Tenk deg at du etablerer et livssyn og etterlever dette i 50 år, så gjøres du oppmerksom på svakheter ved disse synspunktene av ditt eget avkom. I de amerikanske filmene som legges til grunn for dette livssynet, skal man bli gammel og vis. Barn og barnebarn skal søke informasjon hos en hvithåret, godmodig, bebrillet bestefar med masser av livserfaring. Desverre er hverdagen ikke slik. Barn og barnebarn trenger ikke denne informasjonen. Det vedgår dem ikke. Sakte begynner du å tvile på deg selv, din verdi. Neste gang du ser deg i speilet liker du ikke det du ser, så du begynner å kompensere. Litt etter litt tilpasses opplevelser en form som er bemerkelsesverdig lik i form gamle amerikanske filmer. Det bli en revitalisering av en film form som i våre dager anses å være like sannferdig som bibelen.
Vi lytter til våre foreldre i spenning og undring. Tar gjerne del med små anekdoter med paraleller til temaet. Vi smiler og ler og er enige. Det blir en sannhet, men ikke en sannferdig sannhet. Våre foreldre deltar på en annen arena enn de gjerne ønsket, men er glad for å delta. Og vi blir litt mer avstumpet , litt fattigere og litt mindre skruppelløs..........
Varierende familieforhold skaper nok spenning til at utladningen 2. dag er komplett.
Velmenede mennesker med ulik bakgrunn som litt varm i kinnene lar ubetenksomme ord falle i særdeles dumme sammenhenger. Andre forhold er kompliserte grunnet manglende empati og forståelse for hvorledes en virker på mennesker. I all vesentighet dreier det seg om psykopati. Ikke “bloddryppende øks i neven” psykopati, snarere en trang til å endre fakta slik at det passer inn i ens egen virkelighet og til stadighet selv fremstå som helten.
Min familie, på lik linje med andre familier lider av at våre foreldre vokste opp med amerikanske filmer og ikke evnet å se forholdene slik de egentlig var.
I samtidens Russland (sener sovjet unionen), hevdet man at folket ble kuet med makt. Det var ulovlig å mene noe annet en partiet. Folk som gjorde det forsvant simpelthen, så man vendte seg mot det vestlige som gav friheten til å tenke selv, velge selv.
Velge selv ? Man ble foret med rett syn og handlings måter gjennom et uttall av filmer med helter som James Dean, Rock Hudson, John Wayn, Ronald Reagan.... Sistnevnte klart til og med å bli president for det “forjettede land”. Et land som setter sin lit til Mickey Mouse.
Våre foreldre fremstår i dette noe mer nyanserte verdensbilde som naive. De stemmer AP eller FRP. De har meninger om systemer i land de ikke kan uttale og fremfører dem som om det er sannheter. De møter seg selv i døren i enhver form for meningsutveksling. Er det rart de tilpasser sannheten, og former den som en amerikansk film med John Wayn i hovedrollen. Gjett hvem som er “I’ll dutche”.
Visst er det patetisk og sørgelig, men kanskje det egentlig er en forsvarsmekanisme?
Tenk deg at du etablerer et livssyn og etterlever dette i 50 år, så gjøres du oppmerksom på svakheter ved disse synspunktene av ditt eget avkom. I de amerikanske filmene som legges til grunn for dette livssynet, skal man bli gammel og vis. Barn og barnebarn skal søke informasjon hos en hvithåret, godmodig, bebrillet bestefar med masser av livserfaring. Desverre er hverdagen ikke slik. Barn og barnebarn trenger ikke denne informasjonen. Det vedgår dem ikke. Sakte begynner du å tvile på deg selv, din verdi. Neste gang du ser deg i speilet liker du ikke det du ser, så du begynner å kompensere. Litt etter litt tilpasses opplevelser en form som er bemerkelsesverdig lik i form gamle amerikanske filmer. Det bli en revitalisering av en film form som i våre dager anses å være like sannferdig som bibelen.
Vi lytter til våre foreldre i spenning og undring. Tar gjerne del med små anekdoter med paraleller til temaet. Vi smiler og ler og er enige. Det blir en sannhet, men ikke en sannferdig sannhet. Våre foreldre deltar på en annen arena enn de gjerne ønsket, men er glad for å delta. Og vi blir litt mer avstumpet , litt fattigere og litt mindre skruppelløs..........
Red devils
Jeg liker det ikke, men ser meg nødt til å erkjenne at Man U ser ut til å ta hjem trofeet nok en gang. De distanserer i hvertfall mitt kjære Liverpool på tabellen. I en årrekke henviste jeg til åttitallet og Liverpools storhetstid. Det var en slags mager trøst, men åttitallet begynner å fade i horisonten. Mesterliga er vel og bra, men Premier league er noe eget. Hva hjelper stolte tradisjoner når ingen husker det lenger ? Gi meg styrke til å håndtere enda en sesong i skyggen av de røde djevlene ......
Kardinal synd !
Jeg har begått et overgrep mot menneskeheten. Ihvertfall om en skal legge til grunn de reaksjoner som utspilte seg rundt middagsbordet i familiebesøket som ble avholdt hos min gamle mor i går. Praten gikk lett rundt bordet om løst og fast, men i vesentlighet om små barn. Min kone og jeg har en liten tulle på knappe 6 måneder. Under samtalens gang nevnte jeg at jeg kom til å dyppe smokken i restene av en sjokolade saus på en talerken og la henne smake. Når jeg sier dyppe, er vel ikke dette helt dekkende siden det kun var den ytterste tuppen på smokken som var nær denne "giften". Reaksjone kom brått og uventet. Min søster stirret med vanntro i min retning, inntok den samme holdning hun har kritisert min mor og min bestemor for i alle år, glippet med øynene og noe teatralsk i beste Wenche Foss stil utbrøt "HVA, du gjorde ikke ....". Selve hendelsen fant sted dagen i forveien og min omtalte søster var ikke tilstedet. Jeg begynte på en forklaring, men bel avbrutt med "BARE GLEM DET !" med håndflater vendt mot meg. Av en eller annen grunn fant min kone det opportunt å bidra med påstander om at jeg angivelig først skulle ha prøvd å dyppe den i Cola - et direkte falsum, jeg drakk eplemost og den var tom !! Nok en gang prøvde jeg å korrigere fakta i saken, men min "kjære" søster avbrøt disse fible forsøkene med å ytre noe i retning av "uansvarlige mannfolk som gir spedbarn cola bla bla bla. Som den "rolige", "sindige" person jeg er, klasket jeg neven i bordet og ba henne holde kjeft, oppføre seg og komme seg ned fra sin høye hest og heller forsøke å forklare problemt, men nei. Lomme mannen bleknet i forhold til denne kardinal synden. Jeg er dømt til evig fortapelse ......
Staff og Straff
Vel vel vel. Nå har den gamle grinebiteren, opportunisten og kverulanten Staff manet til debatt igjen. Vi kritiserer hans uttalelser og er hoderystende til at en person kan si dette i beste sendetid (ref: Fabian Stang). Det er vel for pokker ikke Staff som setter opp sendeplanen !
Det er ikke noe nytt at Staff har et noe divergerende syn på seksualitet enn brorparten av den gemen hop, så hvorfor spiller mediene opp til dett da ? Føler vel at medienes dobbelt rolle i denne saken (som i så mange andre) ikke må glemmes. Bare for å ha det sagt. Jeg tar avstand fra Staff sine uttalelser og det som kan minne om hans synspunter i denne saken. Det var til frist at mediene unnlot å intervjue ham. Kanskje han da ville moderert seg ?
Det er ikke noe nytt at Staff har et noe divergerende syn på seksualitet enn brorparten av den gemen hop, så hvorfor spiller mediene opp til dett da ? Føler vel at medienes dobbelt rolle i denne saken (som i så mange andre) ikke må glemmes. Bare for å ha det sagt. Jeg tar avstand fra Staff sine uttalelser og det som kan minne om hans synspunter i denne saken. Det var til frist at mediene unnlot å intervjue ham. Kanskje han da ville moderert seg ?
Abonner på:
Innlegg (Atom)